Handlevognen er tom
⭐Fri frakt over 1500,- ⭐ Prismatch ⭐Norges største utvalg
Den 3.juli startet villmarksturen min fra den lille bosetningen Whati i nordvestterritoriene i Canada. Målet for turen var Deline, en annen liten bosetning som ligger ved bredden av den Store Bjørnesjø, ca. 630km unna. Dette var en tur som skulle by på store innsjøer, lange elver og flere bæringer på land.
Har noen gjort en lignende tur med packraft før?
Jeg har hele mitt liv vært interessert i natur og friluftsliv, og med flere villmarksturer i Norge ville jeg ta steget videre med en skikkelig villmarkstur i Canada. I planleggingsfasen var det viktig at turen skulle være på mine egne premisser. Dette innebar at jeg ville finne en rute uten å innhente noe særlig informasjon i forkant. Samtidig måtte det være i et område med skog, bra fiske, og mulighet for å se rovdyr. Turen måtte også være mulig å gjennomføre på en måneds tid med packraft. Utallige timer brukte jeg på google earth og andre kartprogrammer for å undersøke Canada og mulige områder som kunne virke spennende. Et område i Canada skilte seg ut og dette lå i nordvestterritoriene. Dette området virket til å kunne oppfylle alle mine «krav» og ikke minst så det ut som at strekningen kunne gjennomføres med packraft.
Jeg hadde kjøpt meg en packraft vinteren 2022 og hadde allerede da i tankene at den skulle brukes på tur i Canada. Packraften var en MRS Adventure X2, en båt med god plass og laget av kvalitetsmaterialer. Selv om jeg var noe skeptisk til kvaliteten i starten, gikk dette fort over etter flere padleturer sommeren 2022. Det at packraften er betydelig lettere og ikke tar så stor plass som en kano var et stort pluss på flere områder. Blant annet var det lettere å transportere den på fly, men jeg kunne også bære den og alt annet utstyr på ryggen visst dette ble nødvendig.
Jeg transporterte packraften i en 80 liters bag fra Norge til Canada. I tillegg til den fikk jeg også plass til en fire-delt padleåre, padlevest samt alt av fiskeutstyr i baggen. Når jeg ankom start-landsbyen Whati i nordvestterritoriene ble packraften og utstyret tatt ut, og baggen ble fylt med proviant for den kommende måneden. Ved start hadde jeg følgende oppakning; båten med tilhørende padleutstyr, en 130liter ryggsekk, 80 liters bag med mat samt en pumpehagle. Totalt hadde jeg rundt 45kilo med utstyr i tillegg til meg selv 103kg og (193cm). Når det gjaldt pakkingen av packraften så ble sekken stroppet fast fremst i packraften, dette var fordi sekken var tyngst. Baggen ble lagt på tvers bak sekken sånn at jeg lett kunne få god benplass under baggen. Festepunktene på båten ble brukt til å feste både sekk og bag. I tillegg ble våpenet lagt imellom sekken og baggen.
Store vann byr på utfordringer noe jeg fikk erfare. Packraften ble veldig stabil på måten jeg pakket den, men ved vind dukker det likevel opp ting å tenke over. Jeg startet på en innsjø som heter Lac La Matre som er ca 70km lang her var det mulig ved helt rolig sjø å padle 4km i timen med kontinuerlig padling, da er det lite hvile. Ved litt motvind 4-5m/s tar både baggasje og passasjer vind noe som gjorde at jeg ikke greide mer enn 2,5-3km/t ved kontinuerlig padling. Ved medvind 5-6m/s opplevde jeg fort at 5km/t var mulig, samtidig på den store bjørnesjøen opplevde jeg dønninger av bølger som gjorde 6km/t mulig med 5-6m/s medvind. Bjørnesjøen er 86 ganger større en Mjøsa og disse dønningene opplevde jeg ikke på de mindre vannene.
Jeg skulle på turen min opp en elv på 70 km, dette gjorde at jeg måtte «line» eller føre båten opp elva der det ikke var mulig å padle. Jeg hadde med meg et lengre tau som var tenkt til å brukes til dette formålet, der tauet var tenkt å festes i bakre og fremre del av packraften sånn at jeg kunne gå på land eller ved kanten mens båten ble dratt oppover. Dette ble ikke gjort da det var vanskelig å gå ved bredden, løsningen ble da en litt lengre festestropp festet i de to fremste festepunktene på båten. Dette gjorde at jeg gikk maks to meter fra båten og at manøvrering av båten ble lettere (se bilde). Selv om jeg vasset i elva, var dette den beste løsningen. Ved denne formen for føring av båten så ble det viktig å flytte tyngdepunktet noe lengre bak i båten, dette for at strømmen ikke skulle presse fremste del av båten ned. Selv om det ble totalt rundt 20km med gåing i elva med båten på slep over stener, mot kvister og diverse så gikk dette overraskende fint. Ingen hull i båten og det eneste jeg kunne se var litt slitasje, men uten at det var i nærheten av hull.
Ved vannskillet der jeg skulle over til et nytt vassdrag, kom packrafen til sitt rette element. Her kunne jeg pakke packraften sammen og bære den på sekken mellom småvannene. Dette gjorde at jeg faktisk kunne få med alt av utstyr på bare en bæring. Her ble båten tappet for luft og stroppet fast utenpå sekken sammen med åren. Selv om sekken totalt var rundt 40kg på dette tidspunktet så gikk dette ok med bæringer opp mot en lengde på 2km. Når sekken mot slutten av turen var rundt 35-36kg så gikk jeg faktisk opp mot 15km om dagen i krevende terreng. Visst jeg hadde hatt kano hadde ikke dette vært mulig, og turen jeg hadde planlagt hadde ikke vært mulig å gjennomføre.
Etter vannskillet kom jeg etter hvert inn på starten av johnny Hoe river som var elva som skulle bringe meg til den store bjørnesjø. Denne elva er rundt 250km med et fall på ca 160 høydemeter. Elva bydde på flere partier i med bra strøm og packraften grunnstøtte mange ganger. Jeg padlet hele elva utenom en «føring» på 200 meter. Båten var mirakuløst hel, men bunnduken hadde fått juling. Dette var forståelig med hva den hadde vært igjennom men for å være på den sikre siden så teipet jeg der duken var mest slitt, her brukte jeg gorilla tape som er vanntett. Denne tapen fungerte utmerket selv om den også fikk kjennskap til steiner videre på turen.
Jeg hadde ikke på forhånd gjort noen installasjoner på båten med tanke på fisking. Jeg hadde testet fisking fra packraft på forhånd og funnet ut at det gikk veldig fint uten noe særlig modifikasjoner. Det og bare sette stanga ned mellom bena, der stangtuppen gikk ut skrått mot vannet funket utmerket når jeg jeg ville fiske mens jeg padlet. Jeg tok både stor gjedde og canadarøye på denne måten. Eneste man må tenke på er padlefart og tyngden på slukene man bruker sånn at sluken går i den dybden man vil fiske.
Jeg kom til Deline 31.dager og ca 630km etter jeg tok mitt første padletak på Lac La Matre. Rundt 530km ble gjennomført i packraften og 100km med bæringer på land og gåing i vann. Turen var en hard tur som bare hadde vært mulig å gjennomføre med packraft på den tida jeg hadde til rådighet. Jeg sitter med minner for livet og med nærkontakt med ulv, bjørn, oter, elg, bever og ørn ble turen sånn jeg hadde sett det for meg. Selv om noen tvilte på at packraft var det rette valget på en sånn Canadatur, så ble dette motbevist. Jeg vil samtidig råde alle som kunne tenkt seg til Canada å tenke ekstra over hvilken tur som passer dem, jeg tok en litt ekstrem variant, men villmarksgleden kan vi finne i mange varianter.
GOD TUR!
Pål Atle Fagerli
Kommentarer vil bli godkjent før de vises.
