Handlevognen er tom
⭐Fri frakt over 1500,- ⭐ Prismatch ⭐Norges største utvalg
For første men ikke siste gang tok jeg med packraft til Mexico. Å oppleve mangrovelaguner i soloppgang fra egen båt uten guide var fantastisk. Å kunne sette båten på vann hvor jeg måtte ønske var en enorm frihet, og at den veier under 3 kilo og får plass i bunnen av håndbagasjen på flyet er heller ikke noe minus. At jeg var en av de første (?) til å prøve dette kan jeg ikke forstå, men at den blir med på hver bidige DIY- permit og bonefishtur fremover er helt sikkert.
Det lurer nok av farer både over og under vann i mange tropiske destinasjoner til at en transportetappe mellom flats bør gjøres med båt. Dype mørke kanaler og tette mangrovekratt kan være gode nok grunner til at man vil ha kontroll på hvor beina er. Beina oppi en packraft er ideelt. Er man er i krokodilleland og må krysse et område som er uoversiktlig smetter man oppi, tar 4-5 åretak, så er man på andre siden.
Dyrelivet er rikt mange steder i tropene. Mange har opplevd beveren i Norge, og hvor rolig den oppfører seg i møte med padlende mennesker. I karribien gjør de fleste dyr akkurat det samme. Å drive langs land mellom pelikaner, krokodiller og gedigne øgler i samme raft som man har drevet forbi bevere, hegrer og rådyr i Norge er en fin opplevelse.
Jeg har brukte mange timer på å stroppe kajaker til taket på leiebiler fra leiebil-selskap som selvfølgelig ikke har klart å levere takstativet som jeg har betalt i dyre dommer for. Jeg har brukt enda flere timer på å vurdere om det er trygt å legge fra seg kajaken akkurat i den busken frem til i morgen for å slippe å stroppe den til bilen en gang til. Med packraft er dette enda et eliminert problem. 2 minutter siden dette bildet ble tatt var båten en ørliten gummihaug i baksetet på pickupen.
Det tok ikke så lang tid før vi innså hva en av packraftens beste egenskaper under tropisk fiske er. De fleste som har fisket bonefish, permit eller tarpon til fots har prøvd å få opp kameraet fra bunnen av sekken for å ta et bilde av fangsten- med vann til midt på lårene- fem hundre meter fra land. Det ender fort med vått kamera, eller med fisken får svømme tilbake uten å ha blitt foreviget. Da ansmygningen på flatsfisk ofte foregår til fots passer det fint at packraften henger i en snor rundt livet. Alt man kan ønske av utstyr henger én meter unna. Kamera, flueboks eller til og med en kjøleveske med en kald corona i. De dagene vi fisket i områder der packraft var unødvendig ble den allikevel hengende i snora rundt livet.
Det var ikke bare én lokal Yucatan-guide som rynket på nesen når han så det tynne materialet disse båtene er laget av. Det er ikke mye som tåler møte med korall og lavastein. Men det gjør packraften. Ikke en centimeter med rep-tape ble brukt. Fiskene man jakter på i tropiske farvann går ofte på ekstremt grunt vann, da er det godt å ha en båt som tåler litt juling.
Det er kanskje ikke ideelt å kaste på fisk som er i rask bevegelse fra noen type båt i sittende stilling. Men da vi først var i posisjon stod ikke packraften tilbake for noe og slapp heller ikke unna litt fiskelukt. Å kjøre en fisk som svømmer 40 kilometer i timen fra en 2-kilos gummibåt var en kul opplevelse. At vi skulle fange fisk fra båten hadde vi ikke sett for oss.
Tekst: André Pedersen
Foto: André Pedersen og Tommy Josefsen
Kommentarer vil bli godkjent før de vises.
