Med packraft over Ifjordfjellet og Laksefjordvidda

Med packraft over Ifjordfjellet og Laksefjordvidda 

Gjesteinnlegg av: Ørjan Kristoffersen og Anette Pettersen

Forrige vinter gikk vi til innkjøp av packraft etter å ha brukt bein og kano som fremkomstmiddel i mange år. Siden vi har 2 hunder med oss på tur så falt valget på MRS Microraft XL, og første spørsmålet som dukket opp når packraftene kom i hus var hvor mye tåler de. Derfor planla vi en viddetur hvor vi skulle teste packraftene til det ytterste når det kommer til slitasje og robusthet. Rett og slett bare for å kartlegge om det er noe som kan brukes til friluftsliv eller bare ser bra ut i sosiale medier. At packraftene er suveren og padle med i elver og stryk visste vi på forhånd da det er velkjent gjennom mye filmer og omtaler. Men om de tåler og bli dratt og slept over land, stein og bekker på vidda visste vi ikke. Det var dette turen skulle handle i grove trekk om. 

Den 10. juli 2021 parkerte vi bilen på Ifjordfjellet og startet turen innover. De første 4 km var ren bæring i slak motbakke til det første vannet hvor vi skulle starte padlingen fra. Packraftene ble da båret sammenrullet på sekken, og vi tok alt i en vending. Relativt tung sekk når man i tillegg har med seg godt med utstyr.

Fra det første vannet padlet vi alt av vann, bekker og småelver innover vidda. Mellom vannene trakk vi packraftene etter oss. Dette gjennomførte vi i to vendinger da sekkene veide henholdsvis 50 og 40kg uten packraft, så var det deilig og spare skuldrene litt. Allerede her var vi spente, tålte packraftene å bli dratt på land slik mellom vannene? Det er ikke akkurat en fotballbane som underlag på vidda, og selv om man prøver og finne den beste veien så kommer man ikke utenom steiner, ur og kratt. Vi trakk derfor packraftene så og si uavhengig av terrenget.

Trekking mellom vann. Avstander på opptil 1km var det greit å trekke.

Etter hvert fant vi ut at det var enklere å trekke packraftene i en vending, og da beholdt vi utstyret som var festet i bakkant og trakk packraften over lyng og stein mellom vannene. Når avstanden ikke er for stor mellom vannene er dette en løsning som gjør turen smidigere, og man slipper mye ned- og oppakking. Vi kom frem til at avstander opp til 1 km var greit å trekke, mens noen bæringer var over 1 km og da rullet vi sammen packraften på sekken og bar i en vending. 

Etter noen dager med padling mellom vannsystemer kom vi til et vassdrag som blir bundet sammen av en liten elv som vi var spente på om var padlebar. Det gikk med nødhår å padle enkelte deler innimellom, så vi byttet på å padle og trekke packraftene med full oppakning nedover dette vassdraget. Det er mulig det hadde vært enklere å båret eller trukket på land fremfor og følge bekken, men det fungerer overaskende greit å trekke packraften etter seg i elva. Man slipper tross alt vekten over skuldrene som i seg selv alltid er deilig på tur.

Packraftene fikk i hvert fall virkelig kjørt seg nedover dette vassdraget hvor vi padlet og trakk over stein på stein med full oppakning. Vi var spente på hvordan bunnen så ut på undersiden når dagen var over, og det var ikke tegn til noen lekkasje eller skader. 

I grunneste laget? Det ble trukket gjennom disse partiene. Men kan godt tenkes at tidligere på året med større vannføring hadde det vært padlebart.

Huskyen sprang på land når vi trakk, men engelsk setteren satt i båten for å unngå rypejakt på land.

Etter en rundtur inne på vidda avsluttet vi turen ned et vassdrag som i store deler kan padles hele veien. Dette vassdraget gir også litt følelsen av elvepadling med noen stryk som var artig å padle. Selv om Cava (engelsk setteren) ikke var storfornøyd i det første stryket der det skvulpet vann over hodet, så var det utrolig enkelt å padle stryk selv med tung oppakning og hund. Man får en følelse av å bare skli nedover uten behov for å styre stort. 

Fra øverste Lavnnjosjavri kan det padles i store trekk helt til anleggsveien som går inn fra Adamsfjorden. Men pass på en foss et par kilometer før du kommer til Marddasjavri. Utover dette er den padlebar, men du må regne med litt steiner og grunne partier hvor du vil grunnstøte en del på steiner og grus. Men med packraft er det bare å rikke seg over så tar strømmen deg videre. 
Videre kan det også padles de store vannene langs anleggsveien, men disse er store så får du motvind her blir det tungt. Veien åpner for trafikk 20. juli og frem til da må man enten padle eller ta beina fatt langs veien.